De nye kampflyene kan koste Norge 140 milliarder kroner. For disse pengene kan man redde regnskogen og millioner av mennesker mot malariadøden. Nå roper samfunnsbyggeren Finn Lied (Ap) varsku.

Dagsavisen

Innkjøp, vedlikehold og oppgraderinger av 48 nye kampfly kan til sammen komme på mellom 70 og 140 milliarder kroner. Det er Norges største fastlandsinvestering noensinne.

Debatten har stort sett dreid seg om man skal kjøpe svenske eller amerikanske fly. Knapt noen har stilt spørsmål ved om det er riktig å bruke så mange penger på dette, og om Norge trenger 48 kampfly eller færre.

Dette får Arbeiderparti-politikeren og samfunnsbyggeren Finn Lied (92) til å reagere. Han er opprørt over at det ikke er mer diskusjon om flykjøpet.

– Nå må vi få mer bredde i debatten, tordner han.

I nærmere 30 år var Lied direktør for Forsvarets forskningsinstitutt. Sammen med Jens Chr. Hauge er han en av arkitektene bak det statlige næringslivet i Norge. Han var en av de store pådriverne for opprettelsen av Statoil, og satt som styreformann for selskapet i ti år.

– Feilinvestering

Lied mener Norge bør ha kampfly i framtiden.

– Luftforsvaret bør og må ha kampfly, men å anskaffe 50 fly av en og samme tekniske generasjon og til dagens nesten svimlende pris, må være en feilinvestering, fastslår han.

Lied betegner seg selv som «medskyldig» i at Norge på begynnelsen av 1980-tallet gikk til anskaffelse av 72 F-16 kampfly.

– Den gang var vi i en spesiell strategisk situasjon. Vi fryktet angrep østfra og brukte det såkalte holdetidsargumentet for å rettferdiggjøre en betydelig kampflykapasitet. Forsvaret skulle greie å holde ut en viss tid i påvente av hjelp fra våre allierte, sier Lied.

Ny situasjon

Lied argumenterer for at den strategiske situasjonen er en helt annen i dag.

– Vi må ikke tenke på samme måte som for 30 år siden. I terrorbekjempelse av asymmetriske styrker har kampflyene begrenset anvendelighet, mener han.

Han tror også det vil bli for dyrt for Forsvaret å skulle ha en flåte på rundt 50 kampfly. Lied mener det nå føres en kampanje for kampfly som minner om den kampanjen Sjøforsvaret førte før man for noen år siden besluttet å anskaffe fem fregatter.

– Hvis vi kjøper 50 fly, tror jeg vi kommer i akkurat samme situasjon som med de fem fregattene. Det er to for mange. Vi har ikke penger til å drifte og betjene dem. En betydelig del av flyene vil bli lagt i møllpose, sier Lied.

Samfunnets ressurser

Lied, som fortsatt spiller en rolle i Arbeiderpartiet, etterlyser en grundig offentlig debatt om premissene for jagerflykjøp før politikerne tar sin beslutning.

– Det man legger opp til nå er ikke en hensiktsmessig anvendelse av samfunnets ressurser, fastslår han.

Om Norge skal velge det amerikanske JSF-flyet eller det svenske Jas Gripen, er Lied mindre opptatt av.

– Det er sikkert gode fly begge to. Jeg mener man må velge med utgangspunkt i teknisk ytelse i relasjon til pris. Sikkerhetspolitikken tillegger jeg mindre vekt. Det svenske flyet er halvveis amerikansk. Og det norske forholdet til amerikanerne er grunnsolid, sier Lied.